mandag 19. september 2011

Bortgang


Bortganger er alltid triste - 
lenge leve minnet - 
det vil aldri forsvinne - 
over de vi aldri ville miste - 
men la de for alltid i minnet vårt leve - 
for på den måten på sitt vis kreve - 
deres helt egen måte å oppleve - 
sin vakre versjon av det å leve.

mandag 15. august 2011

Stammen

Et tre kan ei bære sin egen vekt uten stammen - 
barken alene vil falle sammen - 
husk å pleie stammen - 

bekymre deg ei for bladene som visner og faller - 
de kommer tilbake når våren kaller - 

stammen forråtnes om den ikke pleies godt - 
plei deg selv - for du er flott.

torsdag 11. august 2011

Tiden leger alle sår?

Det er et ordtak som sier, tiden leger alle sår. Av egen personlig erfaring tenker jeg at dette stemmer - for meg. Gjennom de 45 årene jeg har levd på denne kloden og i denne verden har livet og ulike vanskeligheter alltid blitt bedre, mindre eller forsvunnet. Dette er MIN erfaring. Så skjedde det noe for snart tre uker siden. En mann forandret hverdagen og livene til mange mange uskyldige mennesker - familier satt igjen med en ubeskrivelig sorg, lokalsamfunn mistet venner og ildsjeler med pågangsmot og glede, Norge mistet uskylden - ja det var mange som mistet mye og mange mistet alt. Jeg mistet også noe, jeg har vært litt usikker på hva men jeg tenker at jeg mistet kontrollen den dagen - 22. juli 2011 mistet jeg kontrollen. Kontrollen over at det å gå i Oslos gater er fullstendig trygt, kontrollen over at tap av uskyldige menneskeliv ikke skjer i Norge, kontrollen over at mennesker med alvorlige mentale problemer får den hjelp de trenger i Norge - jeg liker kontroll og jeg trenger kontroll og nå har jeg mindre kontroll enn noensinne. Jeg synes det er vanskelig, jeg har ikke kontroll på sinnet og temperamentet mitt - til tider får jeg lyst til å banke løs på en uskyldig vegg eller sparke ned en uskyldig sykkel i gata mens andre ganger får jeg mørke tanker og får lyst å møte dette mennesket som utførte disse forferdelige handlingene alene i et rom der jeg ... jeg vet ikke hva jeg ville ha gjort i en sånn situasjon men som sagt, tankene er mørke - veldig mørke.
Det er tusenvis av andre mennesker i Norge og i resten av verden som har tanker og følelser og tanker rundt det som har skjedd - jeg er bare en av mange.

Hva tenker du - hvordan har du det mitt i alt dette? Hvordan har du det ellers?

Jeg ønsker deg strålende og berikende dager framover - du er én blant mange OG du er unik - husk det :-)